Logopedens fagfelt er bredt og strekker seg fra helsefaglige fagområder til rent pedagogiske emner. Derfor finnes det logopeder på alt fra på sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner til skoler, pp-tjenester og i barnehager. Videre presenteres en grov oversikt over de ulike fagområdene en logoped har kompetanse på.

Ervervede språk- og talevansker

Afasi

Afasi er den medisinske betegnelsen på språkvansker som skyldes en ervervet skade i hjernen. Ved ervervet hjerneskade har man hatt normal utvikling frem til skaden inntreffer. Det finnes mange definisjoner på afasi. I Norge bruker man ofte Ivar Reinvangs definisjon:


Afasi er en språkdefekt etter hjerneskade hos et individ som har gjennomgått normal språkutvikling inntil tidspunktet for skaden (Reinvang, 1994). (fra sunnaas.no )

Dysartri

Dysartri er utydelig tale. Dette oppstår som følge av muskelsvekkelse grunnet sykdom/skade i nervetilførsel eller muskulaturen i taleorganene.

Taleapraksi

Taleapraksi er vansker med å uttale språklyder korrekt eller i rett rekkefølge. Det skiller seg fra dysartri da årsaken til skaden ikke er muskulært men er lokalisert i nervesentrene i hjernen. Skaden kan også påvirke prosodien og rytmen i talen.

Dysfagi

Dysfagi er når man opplever spise- og svelgvansker som følge av en skade eller svekkelse på muskulaturen som har ansvar for tygging av mat, transport av mat og drikke rundt i munnhule og svelging. Tygge- og svelgprosessen er en kompleks prosess som involverer fem ulike hjernenerver og over 30 ulike muskler.


Dysfagi er en risiko da det kan føre til aspirasjon av mat og drikke ned til luftveiene. Grovt forenklet øker dysfagi risikoen for infeksjoner, feilernæring, nedsatt allmenntilstand, dehydrering, vektnedgang, depresjon og kveldning.


Logopeden tar en grundig kartlegging før tiltak settes inn. Eksempler på tiltak er svelgtrening for å styrke svekket muskulatur, kompensatoriske tiltak som konsistenstilpasning av mat og drikke, eller alternativ, supplerende ernæring som nesesonde.

Stemmevansker

Stemmen er en viktig del av vår identitet og kommunikasjon med omverdenen. Vi har hver vår unike stemme og denne forandrer seg gjennom livet. Stemmen vår påvirker av pust, emosjoner, kroppslig stress og hvordan den brukes. Dersom stemmen endrer seg og du får ubehag eller vondt i strupen, kan du ha fått en stemmevanske.

Opplever du en plutselig endring i stemmen din som varer lengre enn to uker uten en åpenbar årsak som forkjølelse anbefales det at du kontakter fastlegen din for å få en øre-nese-hals-undersøkelse.

Språkvansker

Språklydvansker

Språklydsvansker er om man har vansker med å uttale lyder og ord som er forventet å kunne ut fra alder og utvikling. Det kan være mange årsaker bak dette. Noen har vansker på grunn av fysiologiske forhold eller skader i munnhule eller strupe, mens andre kan ha vansker med enkeltlyder uten noen åpenbar årsak.

Kommunikasjonsvansker

Det er ikke bare skader knyttet til språket som kan gi kommunikasjonsvansker. Endret oppmerksomhet, syn, hørsel, hukommelse, atferdsregulering og redusert overblikk vil påvirke evnen til å uttrykke seg. Slike påvirkninger vil også kunne redusere evnene til å forstå det som blir sagt og til å delta i sosialt samspill.

Lese- og skriveopplæring

Det er ulike årsaker til at personer kan streve med lesing og skriving. Mangelfull opplæring, svake generelle evner, språkvansker eller konsentrasjon- og oppmerksomhetsvansker er eksempler på forhold som kan påvirke lese- og skriveutviklingen på en uheldig måte.

Det samme gjelder syns- og hørselsvansker av ulik karakter. Problemer med lesing og skriving er ofte en del av vanskebildet til elever med sammensatte og komplekse utfordringer innen språk, tale og kommunikasjon. Hos 3-5 prosent av elevene skyldes vanskene dysleksi.

Taleflyt

Stamming og løpsk tale er taleflytvansker. Stamming er å repetere, forlenge og blokkere lyder og småord. Løpsk tale vil si hurtig og utydelig tale.

Stamming og løpsk tale gir vansker med flyt i talen. Kommunikasjon med andre kan være utfordrende. Følelsesmessige reaksjoner kan påvirke hvordan vansken arter seg (fra statped.no).

Alle med taleflytvansker har rett til gratis logopedbehandling.

Opplæringsloven, Barnehageloven og Folketrygdloven sikrer at alle med taleflytvansker er sikret enten offentlig eller privat logopedbehandling (fra stamming.no).